Stargate SG-1 var TV-serien som fikk meg interessert i Sci-Fi. Serien startet opp i 1997 som en spin-off av filmen med samme navn fra 1994. Det som fikk mange til å følge med på serien i 1997 var at det var kjente ansikter i hovedrollene, blandt annet Richard Dean Andersson (MacGyver).

Serien handler kort fortalt om at den amerikanske regjeringen har fått tak i en urgammelt  duppedings som de kaller en “stargate”. Denne ble bygd av et mektig folkeslag som de refererer til som “the ancients” som bodde på jorden for flere millioner år siden, og som trolig var opphavet til Den forsvunnede byen Atlantis. Dette er en ringformet port som lager et kunstig “ormehull”, som lar deg reise i tid og rom fra en planet til en annen innenfor en galakse umiddelbart. Dette er et fantastisk utgangspunkt for å lage Sci-Fi. Serien foregår i nåtid, noe som gjør den litt mer jordnær, samtidig som den er fullspekket av teknologiske vidunder som teamet fra jorden møter på når de er ute å reiser på andre planeter i vår galakse, melkeveien.

Serien har introdusert mange Sci-Fi tolkninger av gamle myter fra forskjellige kulturer her på jorden. F.eks. egyptisk -og norrøn mytologi. Men nå er altså det hele over. Stargate SG-1 som serien heter endte opp med 10 sesonger. Dvs litt over 200 episoder med moro. Heldigvis fortsetter stargate med et konsept (spin-off til SG-1) som ble introdusert i 2005 som heter Stargate Atlantis. De kommer forhåpentligvis til å fortsette en god stund til.

R.I.P. Stargate SG-1. Takk for alle de fine øyeblikkene vi hadde sammen.

Målet er Tokyo, Japan.

Anledningen for denne turen er ekskursjon med skolen, som er en vanlig tradisjon 3. året ved sivilingeniørstudiet ved NTNU. Etter at vi i høst kom frem til Japan som reisemål har vi gjort mye for å få turen i boks. Vi har jobbet hardt med å tjene inn penger (itDAGEN, salg av kompedier, “tigging”, etc). Men nå er altså dagen her. I morgen forlater jeg Trondheim, skal en liten tur innom Oslo før jeg setter turen mot Japan på lørdags morgen.

Japan er et veldig futuristisk og høyteknologisk land sammenligned med Norge. De er ikke redd for å ta i bruk morgendages teknologi, noe som også har gjort dem til ledende utvikler av teknologi. Turen vår har nettopp teknologien i fokus. Vi skal innom diverse bedrifter og museer som driver med relevant utvikling innenfor fagfeltet vårt, nemmlig telekommunikasjon og data.

Hele turen vil ta ca 17 dager, hvor av dem 10 dager vil være felles opplegg for hele klassen, og 7 vil være reising på egenhånd i Japan. For min del blir det 7 dager i Tokyo. Skal prøve å legge ut noen bilder i fra turen, slik at dere som leser dette kan se hvordan jeg har det.

-Olav-

Da har jeg endelig fått ordna meg en WebDAV konto hos IDI ved NTNU. Dette er en konto som tillater at man kan laste opp via HTTP, noe som blandt annet kreves hvis man skal publisere sin kalender via iCal, når man ikke gidder å kjøpe en .Mac-konto.

Ellers til dere som er lei av almanakken, og som ikke bruker iCal, kan jeg anbefale Google sin kalender.

Her er linken til min timeplan for våren 2007. Denne linken kan importeres i googles kalender, eller abonneres på direkte inn i iCal. En fin måte å utveksle kalendere på for venner og bekjente som deler store deler av fritiden.

Da har jeg endelig fått meg en ny bærbar. Det ble Macintosh denne gangen også. Jeg er nå en stolt eier av en MacBook 2. generasjons. Selve herligheten er utstyrt med:

• 1,83 GHz Core 2 Duo prosessor
• 1 GB RAM
• 80 GB harddisk
• 13,3″ blank wide-screen skjerm
• Gigabit nettverk
• 802.11n trådløst
• Bluetooth
• Fjernkontroll (Apple Remote)
• Innebygd webkamera (iSight)

Har i halvannet år eid en 12″ PowerBook, men følte nå tiden var inne å bytte, hvis man fortsatt skulle få en brukbar sum for det gamle maskineriet. Fikk solgt powerbooken til en kamerat for kr 7000,- Syntes det var en grei pris, men ikke urimelig med tanke på originalprisen, og at varen var i stort sett utmerket tilstand.

Da jeg hørte om at Apple i november hadde gått fra Core Duo til Core 2 Duo (ca. 30% bedre ytelse) greide jeg ikke lenger vente. Kjøpte så MacBooken via studenttorget.no sin  studentrabatt hos Apple som ligger på rundt 8%. Dette betyr at jeg måtte ut med totalt kr 10.200,- for MacBooken, altså 3.200,- i mellomlegg. Er selv veldig fornøy med dealen.

Så, nå har jeg hatt MacBook i godt over en uke, og jeg har allerede fått tid til å eksperimentere litt med windows via Parallels og BootCamp. Endte opp med BootCamp siden ytelsen er mye bedre der, da dette er en ren hardware-basert installasjon i kontrast med Parallels som er en emulator.
Har også fått tid til å prøve ut  ting som videosamtale med Harald via iChat. I god Applestil fungerte dette sømløst uten noen store komplikasjoner. Rett og slett genialt.

Har du noen gang lurt på om du skal gidde å bruke tid på å søke etter info på nettet? Sliter du ofte med at du ikke finner gode nok treff på det du søker etter?

Da er chacha.com tjenesten for deg. Chacha er rett og slett en tjeneste der du får hjelp til å søke gjennom internettet for informasjon. De har ansatt en rekke folk som sitter i andre enden å utfører søket, slik at du bare kan sette deg tilbake i godstolen, og vente på at informasjonen spretter opp på skjermen. Vi snakker ikke her om noen form for kunstig intelligens, såkallte “boter”, nei vi snakker om virkelige folk som sitter i andre enden og chatter med deg mens de hjelper deg med å søke.

Jeg må si jeg var en smule skeptisk til om dette faktisk kunne være sant. Hvem har kapasitet til å ansette folk som skal søke for alle og enhver på internett. Internett er jo ikke akkurat småtteri. Vi snakker her om en ekstremt stor kundegruppe. Men til tross for alt dette fungerte det. Jeg var interessert i å finne informasjon om turistatteraksjoner Tokyo. Jeg søkte, og ble straks sendt til en assistent som kunne hjelpe meg med dette. Linkene poppet opp litt etter hvert. Samtidig kunne jeg spesifisere søket hvis det var aktuellt, da jeg hadde en live-chat med personen. Jeg ble fristet til å gå litt utenfor søket, og startet en liten samtale med fyren. Det viste seg at de hadde ansatt rundt 10.000 mennesker som jobbet med dette på deltid hjemmefra. De bruke chacha sin egen søketjenest primært, men det hendte også at de bevegde seg ut å brukte google eller andre lignende tjenester.

Dette er absolutt en tjeneste jeg anbefaler for bestemødre og andre treiglærte sjeler som ellers ikke har altfor stor erfaring med verdsveven og dens informasjonspotensiale.

Jeg har ventet en stund før jeg ville skrive en artikkel om dette. Grunnen er først og fremst at jeg hadde lyst til å teste systemet på en sikkelig måte før jeg gjorde opp en mening om hvordan det fungerer.

Nå har jeg hatt iPod + Nike-kiten i snart en måned. Systemet består kort fortalt av en sensor som man putter i sko fra nike, og som kommuniserer med mottakeren på iPod Nano. Dette gjør at man ved hjelp av trådløs teknologi skal være i stand til å holde orden på tid, avstand og hastighet, ved hjelp av dette svært mobile systemet.

For å få tak i dette for en måned siden, jeg bestille fra utlandet, da dette ikke var offesiellt tilgjengelig i Norge. Jeg bestillte derfor sko, armbånd og kit (sensor og mottaker) fra footlocker.com. Totalt med frakt og toll kom hele sulamitten på ca. kr 1800,-, noe som er betydlig billigere enn det vil bli i Norge. Jeg var veldig spent da jeg mottok pakken i posten, og måtte selvfølgelig ut å teste systemet umiddelbart.

Når man starter systemet, kan man velge hvordan type treningsøkt man har tenkt å gjennomføre. Man kan ha en avstand, tid eller kaloriforbrenning som mål. Man kan også bare løpe til man stopper den. Underveis i økta kan man når som helst trykke ned senterknappen på iPoden, og få lest opp informasjon om hvor langt man har løpt, hvor lang tid man har brukt og hvor lang tid pr kilometer man har på nåværende tidspunkt. Musikken fades forsiktig ned, og en stemmen kobles inn. Man kan i forkant stille inn om dette skal være en kvinne -eller herrestemme. Dette fungerte aldeles ypperlig, siden det kan være vanskelig å lese av informasjonen manuellt fra iPoden.

Systemet må kalibreres før man kan være sikker på at det måler avstand rett. Siden det i hovedsak kun består av en skritteller, vil det bare fungere slik at den “vet” hvor lang jeg beveger meg i gjennomsnitt per skritt. Det er nettopp dette man må kalibrere, slik at den er tilpasset min skrittlengde. Dette gjorde jeg på en løpebane som ligger ikke langt fra der jeg bor. På iPoden var det ferdiginnstilte modus, der man f.eks. kunne velge en 400 m kalibrering (som er std. str på en løpebanerunde).

Etter at systemet var kalibrert, bar det ut på min første tur. Nike-skoa var gode å løpe på, og treningsassistenten fungerte akkurat som jeg forventet. Jeg løp 5,7 km denne gangen og brukte 29.30 min. Jeg må innrømme at jeg skulle ønske det var mulighet for å måle puls, men utifra størrelsen og enkelheten til system syns jeg ikke dette er noe å syte over.

Etter en komplett treningsøkt kan man synkronisere med nike.com/nikeplus. I god apple-ånd går selvfølgelig dette smertefritt. Når jeg etter treningsøkten plugget iPoden i docken min, fikk jeg opp et vindu der jeg kunne registrere meg på Nike sine sider. Jeg opprettet en konto, og ble sendt videre til oversikten over min fullførte treningsøkt. Resultatet er vist under:

Etter å ha brukt systemet i en måned, må jeg konkludere med at jeg er meget fornøyd. Apple og iPod har virkelig laget et system som hjelper en tafatt sofasliter opp fra ungkarssetet og ut i friluft for å løpe. Man kan dessuten se highscore-lister, samt utfordre venner til å konkurrere. De to første ukene sprang jeg en fast løye på 5.7 km, til jeg avanserte til en lengre løype på ca 11 km. Jeg har i skrivende stund lagt bak meg 116 km, og tilbrakt over 10 timer med iPod og nikesko. Jeg merker selv at jeg har kommet i bedre form, og dette har gitt meg akkurat den motivasjonen jeg trang. Har man en iPod Nano fra før, burde dette være en selvsagt valg.
Dom:

+ Motivasjonsfaktor
+ Geek toy
+ Rimelig investering hvis man har iPod Nano fra før
+ Vekker konkurranse instinktet

- Mangler pulsmåler
Anbefales på det sterkeste. Terningkast 5+

Har lenge tenkt å engasjere meg i et eller annet her i Trondheim. Studentlivet har mer enn pensum å tilby. Dessuten trengs det billig/gratis arbeidskraft fra mange ildsjeler for at diverse organisasjoner og tiltak skal fungere. Som start på mitt første engasjement søkte jeg i år opptak til IT-gjengen i ISFIT. Dette etter at Ole Petter spurte om jeg hadde lyst å være med. IT-gjengens oppgave blir å designe og utvikle www.isfit.org. De søkte folk med kunnskap om php og MySQL, noe som jeg begynner å få grei kunnskap om etterhvert. Dessuten er dette en unik sjanse for å bli kjent med nye mennesker, samt få litt arbeidserfaring.

Som medlem av ISFIT får man også noen privilegier. Man blir gjeng-medlem på studentersamfundet. Dette inneberer at man får tilgang til “hyblene”,  som er private festlokaler for hver gjeng. Her er ølprisen litt mildere enn på resten av huset, og dørene stenger ikke like tidlig som resten av huset.

Så litt om ISFIT. ISFIT står for “International Student Festival in Trondheim”. Det er med andre ord en festival hovedsakelig for utenlandske studenter, som kommer hit til Trondheim for å delta. Det blir arrangert konserter og fester, men festivalen har også et politisk preg over seg. Årets tema er Globalisering. Det skal holdes møter og dialoger rundt dette tema. Tidligere har mange nobelprisvinnere vært tilstede under festivalen, og det skal også deles ut “Studentenes fredspris”.

Jeg ser frem til dette, og håper at det blir en fin erfaring

Da har vi endelig fått oss ny fisk. Etter at Helge døde, og tunfisken Mikado hadde tatt over Helges plass, skjønte vi fort at det var noe som manglet. Det var et tomrom i livet vårt. Mikado kunne ikke gi oss den gleden som Helge kunne. Selv om vi bare hadde Helge i 2 døgn, rakk vi å bli kjent med han. Han ble en del av familien.
Helges erstatning ble Timmy. Timmy er en slørhale. Han er en sprelsk liten råtass, som virkelig synes å ha funnet seg til rette. I motsetning til Helge, greier faktisk Timmy å innta mat. Vi har nå hatt Timmy i snart to uker, og han spiser som en fisk burde. Med glede og entusiasme. Vi har til og med greid å lære han opp til at når vi gir et lite “kakk” på bollen, så skal han komme opp til overflaten å få mat.

Vi har også fått en ny stein i akvariebollen. En mulig grunn til Helges tragiske død, bortsett fra mangel på mat, var kanskje de steina som vi hadde lagt i bollen. Vi gadd ikke kjøpe egne stein hos dyrebutikken, siden de var så dyre, så vi tok heller å plukka noen utenfor huset, og håpet at alt skulle gå bra. Men det viste seg noen uker etter Helges død, at det hadde begynt å sprelle noen små snegler inni bollen. Det hadde med andre ord startet en mini-evolusjon der inne. Vi konkluderte med at dette kunne være en mulig årsak til at Helge ikke stortrives. Men denne gangen har vi altså kjøpt en fin stein merket med teksten “MADE IN THE USA!”. Som stor USA patriot vet jeg at dette mener kvalitet. Steinen hadde til og med et stort fint hull som Timmy kan svømme igjennom. Dette blir flittig brukt.
Vi har stor tro på at det vil gå bra denne gangen. Timmy spiser 3 ganger om dagen, og ellers svømmer han rundt å beundrer de mystiske sidene ved det å være gullfisk i en bolle.

Det er høst. Det er stygt vær ute. Men høsten er også den tiden på året de fleste TV-serier starter opp igjen for fullt. I USA vel og merke. Men som internettbruker er det ikke noe problem å få tak i episodene. De kommer som regel ut på webben 1-3 timer etter sendetid.

Kan vel se på meg selv som en TV-nerd, siden jeg følger meg på mange (for mange?) tv-serier. Hver uke kommer det som regel nye episoder i Prison Break, Lost, Smallville, Stargate SG-1, Stargate Atlantis, Battlestar Galactica, Eureka og Kyle XY. Heldigvis har de forskjellige TV-seriene opphold inniblandt, så det er sjeldent at alle disse kommer ut hver eneste uke. Vanligvis har jeg ca 4-5 TV-serier å følge med på hver uke.

Prison Break er en serie som jeg følger med på. Den har slått veldig bra igjennom på verdensbasis. Kort fortalt så handler den om en fyr som går inn i fengsel med vilje for å hjelpe sin uskyldig dømte bror ut av fengsel. Hele sesong 1 handlet om planlegging av rømmingen, og i siste episode greide de endelig å komme ut. Slik det ser ut så langt i Sesong 2 (har i skrivende stund sett 2 episoder) vil denne sesongen handle om flukt fra FBI. Egentlig syns jeg serien burde stoppet etter sesong 1. Hadde vært fint med en god amerikansk happy ending. Men de seiler videre på suksessen fra forrige sesong, og avler frem episoder med varierende kvalitet. Dette er et kjent fenomen fra andre TV-serier som også brude vært over for lenge siden (les: Lost). Uheldigvis så har jeg sett alle episodene av Lost, og jeg syns det blir litt bittert å gi seg nå. Man har brukt for mye tid på serien til å gi opp.

Det har også kommet noen nye serier i år. Den som kanskje har slått best an er Kyle XY. Kyle XY følger en mystisk gutt som ser ut som en tenåring, men oppfører seg som en nyfødt. Han blir tatt i mot med åpne hender av en familie, som skal hjelpe han med å huske hvem han er og hvor han er fra. Det vil etterhvert vise seg at Kyle har en enorm hjernekapasitet utnom det vanlige. Mens vanlig mennesker bruker bare noen få prosent av hjernekapasiteten, er Kyle i stand til å bruke 100%. Serien er en slags Sci-Fi/Familiedrama, som anbefales på det sterkeste.

Jeg har lenge tenkt på noe som kan bedre motivasjonen min når det gjelder trening. For en stund tilbake lanserte Apple i samarbeid med Nike et liten duppedings som man kobler sammen med iPod Nanoen sin, som kommuniserer med en sensor i nikesko. Til sammen skal dette holde styr på hvor langt man har løpt, tid og mye mer. Ved å aktivere en funksjon som heter “ipod + nike” på menyen på iPoden får man tilgang til mange artige treningsfunksjoner.
Når treningsøkten er over kan man laste opp treningsøkten sin via Apple sine sider, slik at man kan holde styr på progressjonen, samtidig som man kan sammenligne med alle andre joggere der ute i verden.

Så dette var altså noe jeg hadde lyst på. Har vært på diverse skobutikker samt eplehuset, og spurt når de vil få inn noe sånt som dette, men de kan ikke gi meg noe svar. De har ingen anelse om når det skal bli lansert i Norge. I dag gikk jeg rundt i byen for å prøve sko, slik at jeg visste hvilken størrelse jeg bruker på nikesko. Dermed gikk jeg inn på footlocker.com, og bestillte sko og armbånd fra Nike, samt sammenkoblingspakka fra Apple. Jeg skal gi alle dere lesere en forbrukertest av systemet når jeg får prøvd det. Inntil videre kan dere se på videoen over, så får dere kanskje et inntrykk av hvordan dette fungerer i praksis.