I dag fikk jeg en hyggelig mail fra Apple, der de gratulerte meg og sa at jeg fikk tildelt et stipendiat til årets utviklinkskonferanse (WWDC) i San Francisco.  Jeg bestillte for noen måneder siden reise til USA sammen med Harald fra 6-27 juni, der planen var å starte turen ved å delta på WWDC den første uka. For at dette skulle bli en realitet var det for meg helt nødvendig at jeg fikk sponsa inngangen til WWDC, noe som vanligvis koster 6-8000 NOK. Hadde lest litt rundt på nettet om at det skulle være gode muligheter for å få sponset denne inngangen hvis man tok seg tid til å fylle ut et laaaangt søknadsskjema. Det at man i tillegg har litt relevant erfaring, fører sikkert også til at man ikke blir plassert bakerst i prioriteringskøa.

WWDC er Apple sin årlige utviklingskonferanse som varer i én uke i begynnelsen av sommeren. Her møtes nerder fra hele verden for å delta på forelesninger/workshops om hvordan man kan utvikle best mulig programvare for Apple sine platformer. I år vil det i tillegg til Mac OS X være en god del fokus på iPhone (som jeg nå har anskaffet). I tillegg til å delta på faglig opplegg på dagtid, vil det bli arrangert festligheter på kveldene i regi av Apple. Det blir konserter og mye gratis mat og drikke.

Tusen takk, Apple, at dere oppfyller en nerds våteste drømmer.

Vi sees i San Francisco 9-13 juni

ACID er en gruppe som utvikler tester for hvor bra en nettleser følger webstandarder som HTML, CSS og JavaScript. ACID2-testen (fra 2005) bestod i å rendre et bilde av et ansikt. Hvis nettleseren din fulgte alle standarder som testen brukte, ville bildet bli et pent lite kantete smilefjes.ACID2-testen ble nærmest en konkurranse mellom de forskjellige nettleserene. Målet var å være førstemann til å bestå testen.
Safari (Apples nettleser) var førstemann til å bestå testen med sin versjon 2.0.2 i oktober 2005. Den norske nettleseren Opera bestod testen i juni 2006.

En slik test bidrar til at konkurranseinnstinktet hos nettleserutviklere våkner, og vi webutviklere slipper å behandle alle unntaksregler når vi skriver HTML eller CSS. Uheldigvis er det ikke alle som tar disse webstandard-milepælene like seriøst. Internet Explorer 6 er som kjent en vollgrav for de fleste web utviklere. Man kan skrive kode som fungerer utmerket i alle nettlesere. Men når man så til slutt skal teste i IE 6, faller alt sammen, og man må begynner å hacke det til med javascripts for å få det til å se sånn noenlunde ut. Og ting MÅ fungere i IE, siden det er verdens mest brukte nettleser. Når Microsoft lanserte IE7 i slutten av 2006, hadde de enda ikke greid å nå ACID2-testen.

Nå er altså version 3 av ACID testen kommet ut. Så langt er det Opera og Safari som ligger best an, mens IE har annonsert at deres neste versjon (IE8), vil bestå ACID2-testen. Dette er selvfølgelig et steg i riktig retning, men de er fortsatt milevis bak det man kan kalle å følge standarder.

I dag testet jeg ut WebKit, som er fundamentet/rammeverket for Safari. WebKit kommer daglig med sine Nightly Builds, som kan lastes ned fra hjemmesiden deres. Dette er i praksis en slags beta-utgave av Safari, som benytter seg av alle innstillingene og plugins man allerede har innstallert, og den kan kjøres parallelt med Safari.



Med dagens build av Safaris Webkit, ble ACID3-testen 92% bestått:

 Da har jeg endelig blitt oppgradert til en fullverdig mac fanboy. Jeg er nå innehaver av iMac, MacBook, iPod og nå også en iPhone. Apple sine produkter har på et merkelig vis integrert seg med livstilen min. Og jeg må si at jeg liker det.

Fordelen med å satse for fullt for en apple-løsning er at alle produktene snakker sammen uten å blunke. Kalendere, kontakter og mail-innstillinger synkroniseres og settes opp automatisk uten at man trenger å tenke på noe. Det er egentlig den utlimate løsningen for folk som ikke kan noe om tekniske løsninger. Selv så har jeg såpass forståelse av hvordan ting fungerer fra før, og har nå innsett at jeg ikke gidder å gjøre alle de repetative oppgavene om og om igjen. Dette slipper jeg med en fullverdig produktlinje fra Apple

Så, hva kan man si? Er jeg en naiv og hjernevasket tilhenger av Steve Jobs? Tja.. kanskje det, men jeg liker å tro at jeg sparer mye tid og frustrasjon.

Etter en sommer med hard jobbing, er det vanskelig å putte pengene rett i sparegrisen. I hvertfall for min del. Og spesielt når man med tiden har blitt en apple-fan-boy. I august i år lanserte Apple nye iMac’er. Denne gangen med helt nytt design, og store blanke skjermer.

Jeg (som selvfølgelig egentlig ikke hadde bruk for den) gikk for 24 tommeren. Et fantastisk blankt og stort widescreen LCD-panel med hele datamaskinen bygget inn i skjermen. Første, andre og tredje-inntrykket er at dette er et kunstverk av et maskineri, som jeg neppe må bytte ut med det første.

Nå gleder jeg meg bare til neste versjon av OS X (Leopard) kommer i slutten av oktober.

Da har jeg kommet meg opp igjen til Trondheim etter en sommerferie som hovedsakelig bestod av jobbing hos cognita i Oslo, hvor jeg jobbet med webutvikling og konsulentarbeid.  Tilbrakte deretter 3 uker hjemme i trygge trause Gjerstad, før det bar opp igjen til Trondheim får å begynne på mitt fjerde år her ved NTNU. Mens jeg var hjemme var jeg blandt annet med å arrangerte LegionLAN for nerdene hjemme i bygda. Det ble som vanlig en kjempesuksess

Jeg har nå valgt hovedretningen Telematikk, med spesialisering innenfor nettbaserte tjenester og multimediesystemer. Er godt at ting begynner å blir “særere” i den form at jeg mer og mer velger det jeg vil studere. Dermed blir det mer interessant og motivasjonen og viljen til å gjøre en innsats blir bedre.

I høst er det også Uka her oppe i bartebyen, som er Norges største kultur -og studentfestival. Fint med litt krydder på studenttilværelsen.
Skal prøve å holde denne offentlige dagboka mi operativ i høst også.

Nå har vi flyttet oss til en annen bydel av Tokyo som heter Shinjuku. Dagene fremover skal stort sett gå med på å se seg rundt i denne storbyen, og utforske ting man enda ikke har rukket å se. Shinjuku er som alle andre bydeler en veldig storbypreget bydel med høye hus og mye neonlys.

I dag reiste jeg til Yokohama for å treffe Kim Are, som bor og studerer i Japan. Vi tok turen opp i Japans høyeste bygg, som heter Yokohama Landmark Tower (296 m). Bygget har også verdens nest raskeste heis, og det merker man når man skal forflytte seg fra 1. til 69. etasje. Dette skjer på under 40 sekunder! Vi satt på toppen av bygget mens sola gikk ned, og det var et fantastisk syn å se hvordan Yokohama og Tokyo forvandles fra dag til natt.

Shinjuku - En hektisk gate

Shinjuku - Skyskrapere

Yokohama Landmark Tower - dag

Yokohama Landmark Tower - natt

Bilene virker små når man er høyt oppe

Kim Are (Nobu) og jeg

Har nå vært på tur ut av Tokyo i 2 dager, der vi har hatt en rundtur rundt til Kyoto og Mt. Fuji. Fint å se litt annet enn en by også når man er på tur. Det første vi gjorde var å besøke Mt. Fuji, som vi reiste til med buss. Men værgudene var ikke på vår side denne dagen, så vi kunne ikke se annet enn tåke og gift-shops. Det var faktisk så tett tåke at vi ikke så mye som kunne skimte fjellet. Litt trist egentlig, da vi denne dagen skulle hatt et cruise rundt i en innsjø hvor vi skulle se opp på fjellet. Cruiset ble selvfølgelig avlyst.

Etter denne misslykkede turen tok vi hurtigtog til Kyoto. Toget kalles for Shinkansen (bullet train), og er et av de raskeste togene i verden. Underveis på turen kom reiseguiden vår (”Ku”) til oss med en GPS der hun viste at vi hadde en hastighet på 245 km/t. Det var visst maksfart på turen vår, men andre tog kan komme opp i ca 300 km/t.
Når vi ankom Kyoto på kvelden var vi på tradisjonelt teater, og etter dette sjekket vi inn på hotellet.

Neste dag gikk med til sightseeing i Kyoto. Byen refereres til som “The Ancient Asian City”. Den har enormt mange gamle buddhist -og shinto tempel å by på. Vi ble guida rundt av Ku og to andre lokale frivillige pensjonister som synes det var veldig stas å møte ungdom fra vesten.

I dag skal jeg tilbake til Tokyo og bli der uten noe spesiellt opplegg i 5 dager. Blir fint å komme tilbake til storbyen å kunne utforske enda mer hva den har å by på. Savner Tokyo litt allerede merker jeg.

Jeg nyter utsikten ved Mt. Fuji

The Golden Pavilion

Øystein og jeg poserer elegant foran Buddha statue

Lukting på kisebærblomster

Kisebærblomster (Cherry Blossom)

Torgeir og jeg prøver oss som buddhister


Jeg poserer elegant foran et tempel

På torsdag haddde vi en guida tur rundt i Tokyo. Vi var innom det største tempelet i Tokyo, og det krydde av folk som skulle gå opp en gate, for så å kaste mynter på en vegg inni tempelet.

Vi avsluttet turen i Shinjuku, der vi spiste middag og nøt utsikten på toppen av ett av Tokyos høyste bygg (litt over 200 m). Det er først når man kommer opp i høyden at man virkelig kan se hvor stor denne metropolen er. Hvor enn man ser er det by. Den bare fortsetter og fortsetter ut i horisonten, og det virker som om den ikke tar slutt. Dette kan nesten ikke beskrives med ord.

-Olav-

I går og i dag har vi vært på bedriftsbesøk. I går var vi på NTT DoCoMo R&D (forskningssenter) og i dag var vi på NHK (rikskringkastingen). Hos NTT DoCoMo fikk vi se morgendagens teknologi. Det var alt fra protoptyper av mobiltelefoner, hologrammer og systemer for å gjøre hverdagen lettere for folk i fremtiden. Dette var utrolig fancy.

Hos NHK fikk vi blandt annet se hvordan de har utviklet HDTV (High Definition TV) i Japan. De viste oss også hvordan de har greid å implementere TV-kringkasting på mobiltelefonen. Akkurat på dette punktet ligger Japan milevis foran oss. Dette gjelder forøvrig også på HDTV-fronten. I den anledning fikk vi se noe som de kalte for Super High Vision TV. Det var et slags Super HDTV med 16 ganger større oppløsning enn dagens største HDTV-oppløsning (1080p) og den hadde 7680×4320 (4320p). Vi så en film på en 10 meter bred skjerm. Den hadde en bitrate på 24 Gbit/s, dvs 3GB/s. En 14 min film var på 3,4 TB. Det var helt sinnsykt klart bilde. Nesten bedre enn virkeligheten.

Senere i dag har vi vært på Akihabara (Electric City). Dette er en bydel av Tokyo der man kan finne store blokker med elktronikksjapper. Selv reiste vi til en 9 etasjers høy bygning som hadde nesten alt man kan tenke seg av elektronikk.

I morgen er det vårjevndøgn, som er helligdag her i Japan. Dermed blir det museumsbesøk og middag i toppen av et av Tokyo’s høyeste bygninger (ca 240 m).

Nedenfor er en haug med bilder uten noen videre forklaring.

-Olav-

Da har jeg jeg endelig kommet meg frem til Tokyo. Alt som trangs var en 12 timers flytur fra London samt ekstremt underskudd av søvn. Sett bort fra at jeg egentlig trenger 4 gode netters søvn for å komme i hakk i riktig tidssone, så har alt gått ganske smertefritt sålangt.

Som seg hør og bør så var det selvfølgelig én person i reisefølget som ikke fikk kofferten sin når vi kom til Narita flyplassen utenfor Tokyo. Men bortsett fra det var det greit opplegg for oss ved ankomst. En guide som vi hadde leid inn, losjet oss inn på buss og videre inn på rett hotell, samtidig som hun kunne fortelle mye nyttig førstegangs-info om Tokyo. Som japnere flest foregår dette på en engelsktale der R blir til L og stort sett alt annet blir vanskelig å forstå.

Videre følger et par bilder av mitt første møte med stormetropolen.

-Olav-